Høgruta i Jotunheimen - Haute Route
Er det én ting du bør oppleve i livet, så er det topptur på ski. Og hvorfor ikke legge turen til Norges svar på alpene, Høgruta, eller Jotunheimens Haute Route, som den også kalles?
Høgruta i Jotunheimen byr på et av de flotteste fjellandskapene Norge har å by på. Ruten ble etablert i 2014 av Stian Hagen og Johan Widhagen, og har med tiden blitt svært populær. Turen er i dag et yndet mål for skigåere hver vinter.
Men dette er ingen vanlig søndagstur! Høgruta går over fem til seks dager og er omkring 90 kilometer lang. Det er en krevende, men magisk tur i hjertet av Jotunheimen. Man går fra hytte til hytte på randonee ski og suser nedover noen av landets flotteste fjell. Turen har med tiden blitt så populær at det stadig gjøres forsøk på å slå tidsrekorder på å gå den.
Om turen
Høgruta har flere 2000-meters topper, og strekker seg over Besshøe, Surtningssue, Glittertinden, Galdhøpiggen og Storebjørn. I tillegg går man over flere fantastiske breer.
Turen starter ved Gjendsheim eller Bessheim og ender på Krossbu. Det er også mulig å gå motsatt vei. Det er en populær rute om vinteren når man kan gå den på ski, men man kan også gå den om våren. Ruten legges opp som dagsetapper, fra hytte til hytte. Overnatting skjer på de betjente hyttene Memurubu, Glitterheim, Spiterstulen og Leirvassbu før man ender opp på Krossbu.
Hver etappe er på rundt 15 kilometer, med 1000-1500 meter stigning. Etappene likner dagsetappene til den originale Haute Route, men den lave høyden over havet gjør Høgruta til en enklere tur enn ruten i Alpene, hvor man kan risikere å bli værfast. Uansett vær vil man kunne følge kvistet løype når man går Høgruta, noe som gjør turen mindre risikabel.
Likevel er ikke dette en tur uten risiko. Enkelthendelser kan skje, og det kan bli behov for profesjonell hjelp. Det er flere breer, bresprekker, fare for skred og andre faktorer man må være på vakt for. Været kan dessuten være svært skiftende i Jotunheimen, og man bør således ha god kunnskap om forholdene som må ligge til rette for en trygg tur. Det er derfor viktig å ta alle forholdsregler, og man bør helst være flere når man skal gå turen. Det er i den forbindelse mange aktører som guider Høgruta. Den nærmeste aktøren for Spiterstulen, og som vi bruker mye, er BreogFjell.
Hvem passer turen for?
Høgruta er en fysisk krevende tur hvor man bør beherske nedkjøring i svart løype i alpinanlegg, samt være komfortabel med offpiste-kjøring under varierte forhold. God fysisk form, erfaring fra vinterfjellet og kunnskap om skred, værforhold og grunnleggende breferdigheter er også nødvendig. Dersom man mangler nødvendig fjellerfaring, er det viktig at man benytter en guide.
Trening og forberedelser til Høgruta
Høgruta er en utfordring, og man bør forberede seg både fysisk og psykisk i forkant. Det anbefales at man jobber med målrettet trening i en periode før man skal ut på turen. Man bør dessuten være i god fysisk form og ha god utholdenhet. Musklene bør være styrket før turen, og det kan derfor være hensiktsmessig å trene styrke én til to ganger i uken, med ekstra fokus på ben og sete. Dette vil bidra til å styrke hofter og knær for bratte og utfordrende forhold. Eksempler på gode øvelser er step-up, ettbens seteløft, gående utfall og sideplanke.
I tillegg er kondisjonstrening i ulendt terreng viktig. Man kan variere treningene med bakkeintervaller og korte og lange turer til fots eller ski med sekk på ryggen. Her er det viktig at man får opp pulsen og holder den oppe. Et godt tips er å finne en motbakke på mellom 50-150 meter. Under oppvarming veksler man mellom medium og raskt tempo oppover bakken, før man legger inn korte intervaller med rask gange eller jogging der man øker hastigheten gradvis. Økten bør trappes ned med rolig gåing til slutt.
Utstyr og klær til Høgruta tur
Høgruta krever lett oppakning, og det er viktig å pakke kun det som er nødvendig. Sekken bør være rundt 40 liter, med feste til både ski og isøks. Når det gjelder skiutstyr, er det anbefalt å bruke alpine toppturski med en midtbredde på 85–105 mm, der ski og bindinger til sammen veier under 2000 gram per fot. Skistøvlene bør ha gåfunksjon, og veie mellom 1000 og 1400 gram, men ikke overstige 1600 gram per støvel. Bindingene bør veie mellom 150 og 400 gram. I tillegg må man ha med skifeller og skarejern, og staver er også helt nødvendig.
Overnatting og måltider
Overnattingene på turen skjer i hytter eller gjestehus. Her er det ofte flersengsrom, køyesenger og felles bad. Det kan være lurt å booke hytte på forhånd, dersom du har preferanser på rom.
På hyttene serveres det både frokost og middag, og det er mulighet for å smøre med seg matpakke til neste etappe. Flere av hyttene byr dessuten på litt underholdning på kveldene.
Etappene for Høgruta, dag for dag
Dag 1: Gjendesheim/Bessheim - Memurubu
Lengde
16 km
Høydemeter
1258 m
Den første dagen følger man en merket vinterløype. Turen starter fra Gjendsheim/Bessheim, der ruten går mot vest gjennom hjertet av Jotunheimen, ofte i sterk sol. Man følger ruten til Bessevatn og deretter opp ryggen til Bukkehø, for så å komme til toppen av mektige Besshø på 2258 meter over havet. Turen opp til toppen er slak og vel oppe blir man belønnet med en fantastisk utsikt over Valdres og Gudbrandsdalen. Fra toppen kan man også se ned på Bessevatn og Gjende, over Besseggen.
Man kjører deretter ned fra Bukkehø i vestrenna. Her starter det ganske bratt, før man følger høydedraget til Memurubu. Dersom det er fare for skred, vil den alternative ruten være Vestryggen.
Overnatting skjer på Memurubu, som er en av de mest moderne hyttene i Jotunheimen. Det finnes totalt 150 senger, der hvert rom har 2-5 senger. Det er også en sovesal her. De fleste rommene har eget bad, med dusj og toalett.
Man trenger ikke reservere på forhånd, men dersom det er preferanser for rom, bør man booke i forkant.
Dag 2: Memurubu - Glitterheim
Lengde
18 kilometer
Høydemeter
1400 m
På dag to starter ruten med å komme seg opp på Surtningssue, som er Vågå sitt høyeste fjell med 2368 moh. Turen går via sommerruta over Raudhamran. Fra toppen av Surtingssue får man en magisk utsikt over den indre delen av Jotunheimen. Om man ikke ønsker å gå opp til Surtingssue, finnes det en alternativ rute som går fra Øvre Russglopet til Søre Veotinden. Denne ruten inkluderer en bretur. Hvis det er dårlig vær kan man også velge kvistet rute fra Memurubu til Glitterheim.
Fra Surtningssue kan man følge ryggen nordover og sanke flere 2000 meter topper, før man kommer til Søre Veotinden. Deretter er det nedkjøring ned Styggehøbreen og til Veodalen. Denne etappen er ikke spesielt bratt. Hvis man ønsker en ekstra nedkjøring, er det også mulig å ta turen opp Styggehøe og deretter kjøre ned til Glitterheim.
Glitterheim ligger i naturskjønne omgivelser på 1400-meters høyde. Her er det 137 senger, og i hovedhuset er det innlagt vann og strøm på aggregat. Strømmen slås av rundt klokken 23, så det kan være greit å ha med lommelykt. Glitterheim er for øvrig velkjent for sine gode frokoster.
Dag 3: Glitterheim - Spiterstulen
Lengde
14 kilometer
Høydemeter
1100 m
På dag tre er det Spiterstulen som er målet. Turen starter med å komme seg til toppen av Glittertind på 2465 moh. Rundt påsketider er dette en ekstremt vakker destinasjon, og fra toppen får man en utrolig fin nedkjøring mot vest og til Steindalen. Deretter fortsetter man over Skautkampen og ned til Spiterstulen.
Det er ikke så mange som går til toppen av Glittertind før påske, da vinterruten er lang og flat. Det er dessuten et vanskelig område å orientere seg i hvis været er dårlig. Det er derfor viktig å ta forholdsregler når man går denne turen. Hvis været ikke holder eller du ikke er flink til å orientere deg, anbefales kvistet rute, spesielt om vinteren.
Hvis man ønsker en ekstra utfordring før man når Spiterstulen, kan man ta turen gjennom Leirtjønne og opp til Leirhø. Her er det best å holde seg i dalen til man er på omtrent 1800 meter, for deretter å følge breene opp til toppen. Nedkjøringen man får herfra til Spiterstulen skal være en av landets beste.
Spiterstulen er omgitt av majestetiske fjellandskap og ligger i et tradisjonsrikt område, 1111 moh. På Spiterstulen Turisthytte er det kapasitet til rundt 220 gjester, i tillegg til både telt- og bobilmuligheter. For overnatting finnes det rom, småstuer, familiehytter med bad og ungdomsavdeling med køyesenger og felles sanitæranlegg. Spiterstulen er også kjent for sin gode og tradisjonsrike mat.
Dag 4: Spiterstulen - Leirvassbu
Lengde
17 kilometer
Høydemeter
1800 m
Dag fire byr på den tøffeste etappen av Høgruten. Turen starter på normalveien opp til Galdhøpiggen, som ruver 2469 meter over havet. Utsikten på toppen er fantastisk, og man kan se kjente fjellrygger og topper som Hallingskarvet, Skåla, Snøhetta, Lodalskåpa og Trolltinden.
Turen til Galdhøpiggen på randoné er for erfarne fjellvandrere. Ruten opp Galdhøpiggen er både utfordrende og teknisk krevende, og krever derfor god planlegging. Her er det en fordel å være erfaren på randonee i fjellet. Det er en total stigning på 1500 høydemeter og distansen er på cirka 25 kilometer. Derfor bør man ha god fysisk utholdenhet og gode skiferdigheter. Likevel byr denne ruten på et ekte og magisk vintereventyr, spesielt på veien ned. Nedkjøringen skjer i sydlig renne vest for Keilhaus topp og ned på Svellnosbreen og dette starter bratt. Bresprekker kan forekomme, og det er derfor viktig å være på vakt.
Fra Svellnosbreen går turen opp til midtre Tverråtinden og ned sydrenna til Tverråbreen. Turen fortsetter så opp til Bukkeholstinden, før man kjører ned til søre Illåbreen. Derfra går man opp igjen på store Tverrbottinden, med nedkjøring i vestlig retning til Leirholet og Leirdalen. Til slutt går man opp til Leirvassbu, hvor man belønnes med en nydelig treretters middag. Maten smaker ekstra godt etter den tøffe etappen.
Dag 5: Leirvassbu - Krossbu
Lengde
12 kilometer
Høydemeter
1150 m
Den siste etappen starter fra Leirvassbu og går opp til Storebjørn via normalruta fra øst. Turen til Storebjørn er en av de mest populære toppturene i Jotunheimen, og fjellet har navnet fordi det ser ut som en sovende bjørn bakfra. Storebjørn i seg selv er ikke den vanskeligste toppen å bestige, men den krever likevel erfaring og kunnskap. Det er tidvis skredfare fra Geite og utglidningsfare på øvre del av Bjørnebrean. Hvis man ikke kan nok om slike forhold, bør man være en del av en guidet gruppe eller være med andre førere som har god kunnskap. I tillegg er det tildels store sprekker på Bjørnbreen som man må være oppmerksom på. Dette gjelder alle rutene man velger på vei opp.
Fra Storebjørn går man gjennom Bjørnskaret, til Leirbrean og videre ned til Leirdalen. Dalen går i nærmere 30 kilometers lengde mot sørvest, senere mot sør, inn i Jotunheimen til Leirvatnet. Her er det viktig å ha skarejernet klart og mange velger å gå på beina de siste 100 meterne.
Hvis været er dårlig, bør turen avsluttes ved Leirdalen.
Ved fint vær, er Krossbu siste stopp på turen. Dette er en av de eldste turisthyttene i Norge, og ligger idyllisk til ved foten av Smørstabbtinden.
Høgruta i flere etapper
Selv om Haute Route Jotunheimen er lagt opp til å vare i fem-seks dager, kan man også velge andre varianter som er noe mindre krevende. Turen kan deles opp i flere etapper eller man kan gå kortere ruter. Det er likevel viktig å være klar over at dette ikke er en tur for nybegynnere.
Hvis man vil dele opp Høgruta i etapper, finnes det flere alternativer. Her kan man blant annet velge en tre-etappers tur fra Bessheim. Da blir ruten Bessheim - Memurubu, Memurubu - Glitterheim og Glitterheim- Spiterstulen.
Flere bedrifter tilbyr guide og opplegging av rute for Høgruta. De bistår også med å dele opp ruten i ulike etapper, og dersom det er mange på tur vil det være enklere å tilpasse etappene.
For de som har behov for hjelp med å orientere seg i fjellet, vil det være en fordel å booke guide for turen. Man bør ikke under noen omstendigheter legge ut på turen uten følge med noen som har god kunnskap om krevende fjellturer.
Fra Nord-Afrika til Jotunheimen
Høgruta ble startet av Johan Wildhagen og Stian Hagen, som begge ferierte i fjellene da de var barn. Wildhagen er i dag fotograf og er kjent for sine oppdrag i tøff natur. Hagen er toppturpioner, kjent for å ha klatret nesten hele Matterhorn og stått på ski ned.
I 2012 var Wildhagen og Hagen på Nord-Afrikas høyeste fjell, Toubkali i Marrakesh. Det var på denne turen de først skjønte at Norges svar på Alpene kunne etableres i Jotunheimen. På vei opp til fjellet sammen med et hav av andre mennesker med samme mål, kom spørsmålet “hva gjør vi her?”. Og da kom åpenbaringen om Haute Route i Jotunheimen.
Vel hjemme var det bare å spenne på seg skiene og finne det som i dag er en populær rute over noen av Norges mest kjente 2000-meterstopper. De fikk støtte fra Den Norske Turistforening (DNT), Innovasjon Norge, Lom kommune, turisthyttene i området og flere private tur-arrangører. DNT ble også med som med-etablerer av ruten.
Mange timers dugnadsarbeid har blitt lagt ned for å legge opp Høgruta og gjøre den så skredsikker som mulig. I tillegg er det lagt opp flere muligheter for å avbryte turen og komme seg ut av fjellene, i motsetning til Alpene. Om været ikke holder, er det kvistet ruter mellom hyttene, slik at det alltid skal være et alternativ om uflaksen slår til.
De to skientusiastene har skapt det som er kanskje Norges mest populære rute for erfarne topptur-entusiaster. Til VG har Wildhagen tidligere uttalt at han brenner for at folk skal komme seg ut og motiveres til å dra på tur i norsk natur, spesielt når man kan få litt luft under vingene. Og luft under vingene, det garanteres på dette vakre eventyret.