Fjellturer utenfor merket sti
Det finnes også muligheter for turer i litt vanskeligere terreng, uten at det nødvendigvis må klatring til. Man kan i løpet av en kort eller lang dagsmarsj nå 17 av de høyeste toppene i Norge. Noen er lette og kjente mål, mens andre kan være en litt mer utfordrende vandring, kanskje med litt “kliving” i bratt tereng.
Noen aktuelle mål:
Styggehøe, Store Memurutind, Lauvhøe, Spiterhøe, Ryggehøe.
Felles for disse toppene er at det ikke er merket sti til toppen og det er smart å gjøre seg kjent med turen via en kjendtmann først.
Styggehøe (2213)
Styggehø er den store naboen rett sør for Spiterstulen, og er en flott topp å bestige. Det går flere forskjellige ruter opp på Styggehø, men den letteste ruta går via Bukkeholet. Fra Spiterstulen går man inn til Reinsspranget der man krysser Visa på klopp over et trangt gjel. Herifra går turen utenfor merket sti sørover og opp langs Bukkeholsbekken til Bukkeholet. Fra Bukkeholet og opp må man finne en god vei opp ura til toppen som ligger helt vest på massivet. Enkleste retur går ned samme vei, og kan tidlig på sommeren by på flott aking ned til Bukkeholet ved gode snøforhold. Alternativ rute opp følger den nordligste ryggen, altså nord for gryta hvor det ligger en liten bre.Følger denne ryggen helt opp til punktet 2180, og holder høyden derfra og bort på toppen. Denne ruta er betraktelig mer luftig, og kan kreve sikring med tau. I tillegg kan man bli hindret av en stor skavl fra å komme opp til punktet 2180. Dette er tur vi guider fra Spiterstulen ved godt vær og tørt føre, og ta gjerne kontakt ved interesse.
Store Memurutind (2364)
Store Memurutind er norges 8. høyeste topp, og har ett av de flotteste toppunktene i denne delen av Jotunheimen. Fra toppen har man nydelig utsikt, mot både Galdhøpiggen og Gjende, og forøvrig ligger det også en gjestebok inne i varden. Letteste rute opp følger sti inn Visdalen og videre inn i Heilstugudalen. Før Heilstugubreen tar man av stien og begynner å jobbe seg opp den lange, bratte ura til Veoskaret. Her kan ura være noe løs, og man må være oppmerksom på å ikke løse stein på hverandre. Fra Veoskaret følger man ura sørover opp en ny motbakke til man kommer opp på et platå på snaut 2300 m.o.h. Fra dette platået følger man en ny rygg østover, som smalner til mot toppunktet. Dette kan oppleves luftig. Samme rute ned. En alternativ rute opp går opp over Djevelbreen i stedet for å gå via Veoskaret. Djevelbreen er en bratt, liten bre som man må forsere med vanlig breutstyr, og i bakkant av breen finner man en renne som leder en opp på platået på 2300 m.o.h. Dette er en mer variert og spennende rute enn normalruta, men det er anbefalt å bli med en av våre førere, da ruta både er bratt og går over Djevelbreen. Ruta krever breutstyr. Normalruta ned.
Ryggehøe (2142)
Ryggehø er en markant topp midt på Skautflya. Ruta følger stien mot Glitterheim opp fra Visdalen og inn på Skautflya Etter man har passert Glitterrundhø tar man av stien til venstre og begynner å jobbe seg oppover mot toppen. Dette blir etter hvert en markert rygg som smalner og bratner noe til mot toppen. Letteste rute ned fra toppen er samme vei, men det er og mulig å gå ned østsiden og ned til Glitterheim. Ryggehø er kjent for å ha Skautflyas beste innsikt.
Leirhøe (2330)
Leirhø er Norges høyeste hø! En hø er en flat topp, men man skal på Leirhø være veldig oppmerksom på at det er et gigantisk stup med en stor skavl rett øst for toppen. Da toppen er flat, og store deler av året fullstendig snødekt kan det være vanskelig å forstå når man har nådd toppen hvis det er dårlig sikt. Her har det vært ulykker tiligere. Ruta fra Spiterstulen går innover Visdalen til man når Leirgrovi, denne følger man oppover helt til det begynner å bratne til. Derfra følger man den store ryggen rett sør for Leirgrovi som er bratt i starten, men som slaker ut mot toppen. Hvis man ikke er fornøyd er det mulig å vende nesen sørover mot Veoskaret og Store Memurutind, eller nordover mot Spiterhø og Skauthø. Hvis ikke tar man bare samme vei hjem.
Noe for alle
For de med en porsjon erfaring og eventyrlyst finnes det selfølgelig også muligheter. Det er en rekke flotte turer som krever litt mer i sekken enn en enkel fottur. Klatrerutene skal vi ikke gå inn på her, siden det er en helt egen føring. Men av de lengre mer krevende turene kan vi nevne:
Urdadalsryggen, Heilstuguryggen, Svellnosbreen rundt
Dette er avanserte turer som krever sikringsutstyr og helst en god porsjon erfaring. Dette er kun veiledende turbeskrivelser. For mer nøyaktige beskrivelser bør se i boka “Klatrefører for Jotunheimen” og snakke med noen av våre lokalkjente førere. Det aller beste er selvfølgelig å bli med våre førere på tur når det er vær og forhold for disse langturene.
Urdadalsryggen
Urdadalsryggen er en lang, luftig ryggtravers med mye klyving. Enkelte partier kan det og være aktuelt å bruke tau og sikringsmidler. Turen følger stien mot Leivassbu til man kommer til elva fra Urdadalen. Den følger man opp til Urdadalen. Her krysser man elva og begynner på bakken opp mot Store Urdadalstind(2216). Denne bakken går gradvis over til en rygg som man følger mer eller mindre hele veien til toppen. Et lite stykke før toppen er det en svært luftig passasje på snaut ti meter. Fra toppen kan man returnere samme vei hvis man ser at tiden/lysten ikke strekker til hele ryggen. Hvis ikke fortsetter man ryggen sørover over 2-3 primærtopper til før man ender opp bakerst i Urdadalen. Ryggen er både bratt og luftig, og man bør være kjent for å finne en god vei. Hvis man ikke finner den beste veien kan det bli veldig kjipt. Inne i Urdadalen er det et par små vann hvor man tar seg et bad, før man følger Urdadalen og Visdalen tilbake til Spiterstulen.